Advokatene og familie- og arverettsekspertene Kine Wesseltoft og Magnus Frøysaa i Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård, anbefaler alle familier å snakke sammen om hvordan arven skal fordeles.

- Den klare hovedregelen er at så lenge man lever kan man fritt disponere over alt man eier. Man kan kjøpe, selge, belåne, forbruke, eller gi bort det man vil, og til hvem man vil. Her er det få eller ingen begrensinger. Arvelovens regler om hvem som er arvinger, hvordan arven skal fordeles og adgangen til å sitte i uskifte, gjelder først ved et dødsfall, sier Frøysaa.

- Arveloven gir også regler for opprettelse av testament og arvepakt. Uansett om man ønsker å fordele verdiene mens man lever eller i testament står man langt friere enn det mange tror. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til arveoppgjør og generasjonsskifte, sier han.

Følsomt tema

Planlegging av arv er et følsomt tema i mange familier. I noen familier vil ikke foreldrene ta dette opp i frykt for å gi inntrykk av å favorisere et barn. I andre tilfeller vil ikke barna ta dette opp i frykt for å bli misforstått av foreldre.

- Ved å planlegge sammen kan man unngå konflikter, og hjelpe barn, barnebarn eller andre, mens man fortsatt lever, sier han.

Venter man med fordeling av arv til arvelater er død overlates «problemet» til arvingene og det kan lett oppstå konflikter. Wesseltoft og Frøysaa understreker imidlertid at det er mange arveoppgjør som gjennomføres uten de store konfliktene.

Arv til mine, dine og våre barn

Wesseltoft og Frøysaa mener at det er ekstra viktig å ha et bevisst forhold til fordeling av verdiene i de tilfellene hvor man inngår nye ekteskap, samboerskap og der det er «dine barn og mine barn». De ser at antall konflikter og konfliktnivået øker i takt med at det er vanligere med ulike familiesammensetninger. Ofte oppstår det konflikter mellom hver fraksjon av arvinger.

- Hvis foreldrene har et bevisst forhold til hvilke verdier hver av dem eier, og i tillegg har opprettet samboeravtale eller ektepakt, vil man kunne unngå mange kostbare tvister, forklarer Wesseltoft.

Uskiftet bo, skifte av dødsbo og disponering av arv

De legger videre til at man også bør ha et bevisst forhold til om gjenlevende ektefelle skal sitte i uskifte eller gjennomføre skifte. Uskiftet bo innebærer at arveoppgjøret med førsteavdødes arvinger utsettes, og at gjenlevende ektefelle overtar den førsteavdøde formue, rettigheter og forpliktelser. Også samboere kan ha en avgrenset rett til uskifte og arv.

- Dersom gjenlevende ektefelle eller samboer sitter i uskiftet bo råder vedkommende over alt som inngår i boet, men med enkelte begrensninger, sier Frøysaa.

Dersom det gjennomføres skifte vil det si at man forestår arveoppgjør etter førstavdøde. Da må man først finne ut hvilke verdier hver ektefelle eller samboer eier, og hvem som skal arve hva. Er det først gjennomført skifte står gjenlevende friere til å gi bort arv eller gjøre andre disponeringer.

Testament og arvepakt som alternativ

Hvert generasjonsskifte og arveoppgjør må vurderes individuelt og man må bestrebe å finne den løsningen som er riktig for den enkelte. I mange tilfeller er det tilstrekkelig med å opprette testament.

- Her er det viktig å oppfylle formkravene i arveloven for at testamentet skal være gyldig. Det er også viktig at ordlyden i testamentet ikke åpner for tolkningsalternativer. I andre tilfeller kan det være lurt å opprette en arvepakt. En arvepakt er en avtale hvor partene forplikter seg til bestemte forhold. Som oftest inneholder en arvepakt en ytelse og en motytelse. Den kan ikke ensidig tilbakekalles eller endres. Det kreves da samtykke fra alle parter, forklarer Wesseltoft.

Individuelle løsninger

Wesseltoft og Frøysaa gjentar hovedregelen om at så lenge man lever kan man i utgangspunktet fritt disponere over alt man eier. Hvert generasjonsskifte og arveoppgjør krever ulike løsninger og må vurderes individuelt.

- Fordeling av arv og generasjonsskifte kan også skje ved mellomløsninger. Enkelte ønsker å gi bort noen verdier mens man lever, men vente med å overføre de største verdiene til man dør. Det er opp til arvelater å bestemme hva som er beste løsning og dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle, avslutter Frøysaa.