Tale Jordbakke, Kommunikasjonssjef i Pensjonistforbundet. Foto: Pensjonistforbundet.

Det vi gjør styres av hvordan vi tenker. Og det å endre folks holdninger uten at det finnes en egen motivasjon for endring, er nesten umulig. Derfor er det uvisst hvilken hensikt det har å fylle de neste 3000 tegnene på denne siden med fakta om hvilke gevinster som kommer av å holde seg aktiv. For selv om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert, motiveres vi alle av ulike faktorer. Kanskje hjelper det for nettopp deg å høre at «personer som er fysisk aktive, vinner i gjennomsnitt åtte leveår i et livsløpsperspektiv sammenliknet med personer som er inaktive»? Eller at «hvis andelen som i dag ikke er aktive øker sitt fysiske aktivitetsnivå tilstrekkelig, vil det føre til en potensiell velferdsgevinst på 239 milliarder per år for Norge»? Eller kanskje at «allerede når du reiser deg opp av stolen vil økt muskelaktivitet gi fysiologiske effekter sammenliknet med å sitte stille»?

 

Annerledes kroppsbruk

Samfunnets krav til kroppsbruk har blitt kraftig redusert de siste årene. Vi arbeider på andre måter, forflytter oss på andre måter, og bruker vår fritid på andre måter. I det hele, er det i stor grad tilrettelagt for at fysiske anstrengelser ikke skal være særlig nødvendig. Verdenssamfunnets demografiske sammensetning er også i endring. Det har det for så vidt vært i mange århundrer, men endringene skjer nå med større hastighet enn før. I 2050 vil det for første gang i menneskets historie være flere eldre enn unge i verden. I Norge vil det i 2040 våre dobbelt så mange over 70 år, som det det er i dag, ifølge SSB. Egentlig er det slik at dette slettes ikke er en bølge, men en vedvarende utvikling som igjen er et resultat av framskrittets forlengede levealder.

Selv om det kan høres banalt ut, kan noe av det vanskeligste når vi blir eldre være å fortsette å leve helt til vi dør.

Forebygging for eldre

Ordet «forebygging» brukes sjelden i samme åndedrag som «eldre» eller «pensjonist». Når det gjelder forebygging regjerer det nemlig en stor misoppfattelse. Den går ut på at forebygging er forbeholdt de unge. Og, at når man er gammel er det for sent, da kan kroppen like gjerne forfalle. For selv om fysisk aktivitet er blitt et mer anerkjent tema innen helsepolitikken de siste 15 årene, er det ofte snakk om barn og unge voksne når forebyggende helsetiltak løftes fram. Det er vel og bra å starte tidlig, for grunnlaget for resten av livet legges allerede i barndommen. Men, det bør ikke være en motsetning mot å også tenke forebygging i godt voksen alder.

Planlegg pensjonisttida

Det å holde seg aktiv handler også om mye mer enn bare fysisk helse. Selv om det kan høres banalt ut, kan noe av det vanskeligste når vi blir eldre være å fortsette å leve helt til vi dør. Derfor er det viktig å strekke seg etter de drømmer man har. En dokumentar som gikk på NRK i vinter, viste at én av tre synes det er vanskelig å bli pensjonist. Plutselig har en masse etterlengtet tid til rådighet, men samtidig føles all denne friheten veldig tom. Da er det viktig å være bevist. Bestemme deg i dag for å ta et aktivt valg om hva du ønsker å bruke dine gylne år på. Om du ikke er kommet dit ennå, så begynn gjerne å planlegge. Skal all tiden gå til familie og barnebarn, eller vil du kanskje ta opp en gammel hobby? Vil du være leksehjelper på din lokale barneskole eller kanskje hjelpe til å integrere nye landsmenn? Eller vil du kanskje begynne med noe helt nytt og spennende som du aldri har hatt tid til tidligere? Uansett hva du velger, så gjør et aktivt valg. For ingen vet bedre enn deg, hva som skal til for å få nettopp deg i gang. Og det er aldri for sent å begynne!