Et aktivt liv blir vanskeligere når man begynner å høre dårlig, og får problemer med å henge med i samtaler. Det kan skape problemer med å gjennomføre arbeidet, og det er viktig å gi hørselshemmede hjelp til å bli stående i jobben.
Ikke rehabilitert hørselshemming hos eldre kan føre til sosial isolasjon, og etter hvert også depresjon.
Men nedsatt hørsel skal ikke være noen hindring for å delta i et aktivt liv, det finnes råd. Det viktigste man kan gjøre er å søke hjelp tidlig. Gå til legen, og få en henvisning videre til en øre- nese- hals- spesialist som utreder hørselen, og som kan rekvirere et høreapparat. Høreapparater er ikke lenger store, de moderne høreapparatene er små og diskrete, og de virker.

Egne rådgivere

Det som kan være en utfordring er dersom man befinner seg i omgivelser som er veldig støyende, eller når avstanden til samtalepartneren blir for stor. Da fungerer høreapparatene dårlig, og de vil trenge hjelp for å klare jobben sin. Hos NAV har de egne hjelpemiddelsentraler som har hørselsrådgivere. De kan hjelpe til med å finne produkter som er kostnadsfrie for brukeren, og som er mye mer avansert og fleksible enn de man får andre steder.
Man kan få avansert, digitalt, trådløst utstyr som fungerer veldig godt i for eksempel møter, i selskaper, på tur, på sykkel eller på ski, når man skal se på tv eller lytte til musikk. Man kan også få bedre løsninger som er tilpasset arbeidet man gjør. Her handler det om mikrofoner, mottakere av ulik sort, som tar utgangspunkt i den utfordringen man har.

Undersøkelsen er utført av det sveitsiske analysebyrået Anovum på vegne av høreapparatleverandørene GN ReSound, Medisan, Oticon, Siemens og Phonak og i samarbeid med HLF (Hørselshemmedes landsforbund) og bransjeorganisasjonen LFH (Leverandører for Helse-Norge).

Undersøkelsen er basert på 14 866 personer i Norge. 1309 hadde hørselstap. 691 av disse brukte høreapparat, 618 gjorde det ikke.
Bruk av høreapparat 43% av de med hørselstap bruker høreapparat. Dette er den høyeste prosentandelen som er målt blant alle landene som har gjennomført Eurotrak. Dette henger utvilsomt sammen med den økonomiske støtten som gis til høreapparater i Norge.

Økonomisk støtte
Kun 27 % er klar over at de kan få økonomisk støtte til høreapparater. 63 % svarer «Vet ikke» mens de siste 10 % svarer direkte «Nei» på dette spørsmålet.

Høy tilfredshet
72 % er tilfreds med høreapparatene sine. Tilfredsheten er høyest hos de med apparater som henger bak øret, de som bruker apparatene mer enn 8 timer om dagen og de som har nyere høreapparater (fått i 2010 eller senere). Den største utfordringen er bruk av høreapparater i støyende omgivelser (restauranter og lignende).