Kathrine S. Evensen, Foto: Ole Espen Strand.

Selv har jeg drevet et privat omsorgsfirma i 10 år, og har gjennom dette arbeidet dratt med meg en mengde med erfaringer. Det artige er at nå i ettertid ser jeg jo det at det virkelig ikke er noe «hokus pokus» med noen av disse erfaringene. Alt dreier seg om retten til å leve et verdig, trygt og innholdsrik liv, uansett hvilken livssituasjon man befinner seg i! Det å ivareta enkeltmenneske, og dets behov er noe av den viktigste oppgaven vi kan gjøre.
«Tante, du har mange striper i ansiktet ditt! Særlig når du smiler», sa min niese Ella til meg her om dagen. Først ble jeg nesten litt fornærmet, men man kan da ikke arrestere en 7 år gammel jente for å være ærlig! Ella synes nok at jeg er «kjempegammel», men neimen om jeg har lyst til å være enig med henne i det. Innvendig er jeg bare 20, og akkurat det vil jeg prøve å være så lenge jeg har mulighet for det.

Reflekter

Riktignok er jeg ikke mer enn 45 år, men jeg har allerede reflektert mye over hvordan jeg ønsker at min alderdom skal være. Selvsagt ønsker jeg aller helst å være sprek og i et aktivt arbeidsmiljø til jeg blir 67 år. Kanskje har jeg fremdeles ikke «gått ut på dato», og ønsker flere år i arbeidslivet? Der igjen kan det jo hende at jeg blir ufør og pensjonist mye tidligere enn forventet pga sykdom. Før eller siden vil vi uansett komme i en livssituasjon hvor man er nødt til å ta imot hjelp. Da er det viktig at denne hjelpen er tilpasset meg og mine behov. Det vil da være viktig at min kommune er klar for å gi meg best mulig kvalitet i den daglige omsorgen og skape gode trygge rammer rundt min hverdag. Jeg vil fremdeles ha et stort ønske om å få delta i aktiviteter med andre, og ville satt stor pris på å få besøk av den samme gode hjemmehjelpen hvis jeg bodde hjemme.
Gode løsninger som allerede er utviklet innenfor velferdsteknologi, vil også kunne bidra til å gi meg den tryggheten jeg trenger for å bli boende hjemme så lenge som mulig! Det er viktig å se mulighet-ene som velferdsteknologien kan gi oss.

Verdig pensjonisttilværelse

Aller helst ville jeg nok ønske å bo i et omsorgssenter. Et sted hvor jeg kan velge å delta i aktiviteter i et fellesområde, kanskje kunne jeg faktisk få lov til å bidra med noe her? Et senter hvor både lege, fysioterapeut, fotterapeut, frisør og annen luksus var i samme hus! Gjerne med en restaurant hvor jeg kunne velge å spise mine måltider, eller ta med besøkende for en matbit! Personlig ville jeg nok også ønsket meg muligheten for et glass vin til maten. Urealistiske drømmer? Nei, muligheter vil nå jeg si, og hvorfor: Fordi jeg fortjener det.