Selv om det ikke skjer så voldsomt store ting i livet hans, går dagene unna.

- Jeg føler jeg bare står opp og dusjer, og så skal jeg plutselig legge meg igjen. Det er egentlig stille og rolig, jeg sier nei til de fleste forespørsler om foredrag og annet, men dagene går.

Han er med i Rotary, og er speaker på alle Askers hjemmekamper i fotball. Han ser alle hockeykampene til Frisk i Askerhallen, og følger med på store sportssendinger på TV. Og nesten hver dag møter han de andre medlemmene i foreningen PPU.

- Vi er en del karer som møtes nede på cafeen ’Den glade baker’ i Asker sentrum. Vi kaller oss for PPU, som står for Pensjonistpartiets ungdomsforening. Vi synes at også pensjonistpartiet bør ha en ungdomsforening, akkurat som AUF og Unge Høyre. Noen dager er vi en 12-13 stykker som sitter der nede og løser verdensproblemer. Det er bare så synd at det ikke er noen som gidder å høre på løsningene våre, ha ha.

Herwig Carlsen har fått et eget bord der, hvor en av hans berømte limericker er gravert inn på en plate på bordet:

«Når dere sitter og ser ved mitt bord
Håper jeg dere sier i kor:
Maten er topp
og alt i vår kopp
smaker som det er laget av mor»

Utover cafebesøk forsøker han å holde seg i form.

- Jeg svømmer en gang i uken borte på Risenga svømmehall, og så forsøker jeg å gå en tur en gang i mellom. Men jeg må nok innrømme at det blir litt for lite fysisk aktivitet. Jeg har kjøpt meg en elektrisk sykkel, det er veldig moro.

Savner ikke jobben

Han sluttet i sin faste stilling som sportskommentator da han fylte 70 år, men han fortsatte å jobbe som frilans i fem år til. Han er veldig glad for at han fikk de ekstra årene, men han savner ikke jobben.

- Jeg tok avgjørelsen selv, i samråd med ledelsen i NRK Sport. Jeg ville slutte før folk begynte å snakke om han gamle mannen som sitter der og rører. I den første tiden stakk jeg innom NRK jevnlig for å hilse på de gamle kollegaene mine, men det blir mer og mer sjelden. Det er blitt en så stor utskifting, jeg kjenner nesten ingen der lenger.

Han har kommentert så mange sportssendinger at det er vanskelig å trekke frem noen historier fra karrieren som har gjort ekstra stort inntrykk. Men OL på Lillehammer var et klart høydepunkt.

- Jeg var så heldig at jeg fikk kommentere både åpnings- og avslutningsseremonien, langrenn, skiskyting og hopp. Jeg hadde nok å gjøre der, og det var fantastiske dager.

Herwig Carlsen humrer og minnes en amerikansk kommentator som møtte det norske politiet.

- Det var jo veldig kaldt der, og en morgen han var på vei til Lillehammer i bilen sin, hadde han ikke skrapt rutene sine godt nok. Så ble han stoppet av politiet, som sa at det var veldig dårlig sikt, noe han jo måtte si seg enig i. Da hentet politimannen frem en isskrape, skrapte alle vinduene hans, og ga ham skrapen etterpå. Med hilsen fra det norske politiet. Den historien tipper jeg den amerikanske kommentatoren fortalte på TV, og det må være noe av den beste norgesreklamen noen sinne.

Ikke sitt alene!

Han råder alle som går over i pensjonisttilværelsen til å holde kontakt med andre.

- Sørg for at du har noen du kan samtale med. Møt noen så ofte som mulig, og gjør ting sammen. Gå på café eller gå en tur. Det er veldig mange som er ensomme, men det er ingen grunn til å sitte hjemme og sture. Dette er viktig.

Som en avslutning til livet som pensjonist byr også Herwig Carlsen på en helt spesialeskrevet limerick, forfattet av hans faste limerickforfatter Per Nørrgård Sørensen:

«Konklusjonen er klinkende klar
Det er kun ett, men entydig svar
For hukommelsen er
Etter femti især
Nok den farligste vennen du har»